Naturen holder ikke fasaden ren – den flytter bare smusset

Det er en vanlig misforståelse at bygninger blir rengjort av regnet.

Hvis det hadde vært sant, ville bygninger i Nord-Norge vært blant de reneste i Europa.

Virkeligheten er mer komplisert.

Vind transporterer kontinuerlig støv, pollen, sjøsalt, sot og organiske partikler. Når regnet kommer, skylles ikke nødvendigvis disse partiklene bort. I stedet flyttes de nedover fasaden, samler seg rundt beslag, under vinduskarmer og på områder hvor vannet tørker sakte.

Etter hvert oppstår mørke striper, misfarginger og et jevnt lag av forurensning som blir en naturlig del av byggets overflate.

Dette skjer så gradvis at mange bygningseiere ikke legger merke til utviklingen.

De som besøker bygget for første gang, gjør det derimot.

Nord-Norge stiller helt andre krav enn resten av landet

Fasader i Nord-Norge lever under forhold som få andre bygninger i Europa opplever.

Kombinasjonen av sjøsprøyt, kraftig vind, raske temperaturskifter, lange perioder med høy luftfuktighet og store sesongforskjeller gjør at smuss oppfører seg annerledes enn i tørrere klima.

Derfor finnes det heller ingen universell metode for fasadevask.

Et bygg i Tromsø har ikke nødvendigvis de samme utfordringene som et bygg i Alta.

Et hotell ved kysten utsettes for andre belastninger enn et lagerbygg inne i landet.

Et kontorbygg med store glassflater krever en annen tilnærming enn en industrifasade i betongelementer.

Den største feilen man kan gjøre, er å behandle alle bygg likt.

Den største forskjellen mellom en amatør og en fagperson

Mange tror at profesjonell fasadevask handler om dyrt utstyr.

Det gjør den ikke.

Forskjellen ligger i vurderingen som gjøres før maskinen startes.

En privatperson spør gjerne:

"Hvor kraftig høytrykkspyler trenger jeg?"

En profesjonell stiller et helt annet spørsmål:

"Hva tåler denne fasaden?"

Det spørsmålet avgjør alt.

Glass, aluminium, kompositt, treverk, puss, stål og betong reagerer forskjellig på både vanntrykk, temperatur og rengjøringsmidler.

Det finnes derfor ingen metode som passer alle overflater.

God fasadevask handler ikke om mest mulig kraft.

Den handler om riktig kraft, på riktig materiale, til riktig tidspunkt.

Teknologi alene skaper aldri et godt resultat

De siste årene har utviklingen innen fasadevask gått raskt.

Rentvannssystemer, teleskopstenger, varmtvannsanlegg og rengjøringsdroner gjør det mulig å arbeide både mer effektivt og sikrere enn tidligere.

Likevel er det lett å overvurdere teknologien.

En moderne drone kan ikke kompensere for en feil vurdering.

Et rentvannsanlegg løser ikke alle typer forurensning.

Høyt vanntrykk er ikke alltid den raskeste løsningen.

Teknologien er verktøy.

Kompetansen avgjør hvordan verktøyet brukes.

Derfor starter en profesjonell fasadevask aldri med spørsmålet:

"Hvilket utstyr skal vi bruke?"

Den starter med:

"Hva trenger denne fasaden?"

Derfor kombinerer moderne fasadevask flere metoder

En effektiv fasadevask handler sjelden om én løsning.

På noen bygg gir filtrert RO/DI-rentvann det beste resultatet fordi mineraler fjernes fra vannet før rengjøringen. Det reduserer risikoen for skjolder og etterlater en renere overflate, spesielt på glass og moderne fasadeplater.

Andre bygg krever varmt vann for å løse opp fett og trafikkfilm.

På mellomstore høyder kan vannførende teleskopstenger gjøre det mulig å arbeide sikkert fra bakken uten omfattende rigging.

På høye eller kompliserte bygg kan dronebasert rengjøring redusere behovet for lift og stillas på utvalgte områder.

Ingen av metodene er best alene.

Den beste løsningen oppstår når de kombineres riktig.

Det er nettopp denne fleksibiliteten som kjennetegner moderne fasadevask.

En ren fasade handler også om økonomi

De fleste tenker på fasadevask som en kostnad.

Mange profesjonelle eiendomsforvaltere ser det annerledes.

For dem er regelmessig rengjøring en del av byggets vedlikeholdsstrategi.

Når smuss, biologisk vekst og forurensning får bygge seg opp gjennom mange år, krever rengjøringen ofte mer tid, mer kjemi og mer mekanisk bearbeiding.

Tidlig vedlikehold er derfor ikke nødvendigvis dyrere.

I mange tilfeller er det motsatt.

En fasade som vedlikeholdes jevnlig er som regel enklere å holde ren enn en fasade som først rengjøres når problemene har blitt tydelige.

Når fasaden blir en del av virksomhetens omdømme

For et hotell er fasaden en del av gjestens første opplevelse.

For et kontorbygg er den en del av bedriftens identitet.

For et borettslag er den en del av bomiljøet.

For en industribedrift forteller den noe om vedlikehold og drift.

Ingen velger en leverandør utelukkende fordi fasaden er ren.

Men mennesker legger merke til bygninger som virker velholdte.

Det skaper tillit.

Ikke fordi fasaden er perfekt.

Men fordi den signaliserer at noen bryr seg om detaljene.

Og virksomheter som tar vare på detaljene, blir ofte oppfattet som virksomheter som også tar vare på kundene sine.

Derfor arbeider vi annerledes hos RENGO

Hos RENGO tror vi ikke på standardløsninger.

Vi tror på riktige vurderinger.

Før vi anbefaler en metode, ser vi på byggets materialer, høyde, beliggenhet, graden av tilsmussing og hvilke løsninger som gir best balanse mellom kvalitet, sikkerhet og effektivitet.

Deretter kombinerer vi teknologien som passer oppdraget – enten det innebærer rentvannssystemer, vannførende teleskopstenger, kontrollert høytrykk, varmtvann eller dronebasert fasadevask.

Målet er ikke å bruke mest mulig utstyr.

Målet er å bruke riktig utstyr.